Sårbarhetsskanninger for bedrifter kan minne om en helsesjekk for oss mennesker. Det er en proaktiv måte å sjekke at det ikke er noe i datasystemet som er i stand til å svekke driften. Den skanner hvert inngangspunkt i nettverket og sikrer at:
- alt er oppdatert
- ubrukte porter er stengt
- systemet overvåkes for rask oppdagelse av sårbarheter
Sårbarhetsskanning er en prosess som oppdager og klassifiserer potensielle sikkerhetsutnyttelsespunkter i nettverksenheter, applikasjoner, datasystemer og datalagring. Den inspiserer angrepsflatene i datanettverket som enten interne eller eksterne angripere vil bruke for å få uautorisert tilgang, for eksempel brannmurer, applikasjoner, tjenester og mer. Skanninger verifiserer eventuelle funn mot en database med kjente sårbarheter for å identifisere nettverkets sikkerhetshull.
En god sikkerhetsstrategi betyr at bedriften proaktivt og regelmessig skanner systemene selv for å finne sårbarheter før de blir et problem.
Vil du vite mer? Her har vi samlet en liste over de viktigste fordelene med sårbarhetsskanning.
10 fordeler med sårbarhetsskanning
- Identifiser sårbarheter før cyberkriminelle finner dem
Cyberkriminelle bruker ofte automatiserte verktøy for å finne og utnytte kjente sårbarheter. De skanner systemer, åpne porter osv. for å finne sikkerhetshull som de kan bruke til å komme inn og utføre uautoriserte kommandoer. Bedrifter kan bruke de samme skanneverktøyene til å identifisere og spore kjente sårbarheter for å være et steg foran kriminellene. - Optimaliser rettelser
Mange sårbarheter er vanskelige å finne og er ikke gjenkjennelige med mindre du kan identifisere og klassifisere dem. Sårbarhetsskanninger avslører og prioriterer disse feilene, så det blir lettere å utbedre dem. - Vurder sikkerhetsrisikonivå
Regelmessige sårbarhetsskanninger måler IT-hygienen i bedriften din ettersom de identifiserer hvor effektive sikkerhetstiltakene dine er. Skanningsprogramvare genererer vanligvis en rapport og scorer eventuelle funn i nettverket ditt sammen med deres risikonivå. Den detaljerte rapporten viser høyrisikoområdene i nettverket ditt, slik at du vet hva du skal justere i sikkerhetsstillingen og -strategien, utover bare å fikse eller patche det. Rapporten kan brukes til å oppdatere eller endre sikkerhetsstrategien etter behov. - Beskytt integriteten til virksomhetens eiendeler
Mange sårbarheter finnes i ondsinnet kode skjult inne i applikasjoner og tjenester. Uten en skanning vil du ikke vite at slik kode finnes, og du vil kanskje aldri oppdage hvordan cyberkriminelle kommer inn, eller hvordan de stjeler sensitive data.
Ved å gjøre regelmessige skanninger sikrer du at virksomhetens eiendeler er beskyttet, og signaliserer til partnere og kunder at du gjør alt du kan for å holde deres data trygge. - Bruk ressurser mer effektivt
Nåtidens bedriftsnettverk er ofte veldig store og komplekse. Å holde det trygt krever mye støtte og ressurser. Ved å utføre vanlige sårbarhetsskanninger vet du hvilke teknologiområder som er mest utsatt, slik at du kan bruke ressurser mer effektivt for å håndtere dem. Du har den rette blandingen av tekniske ferdigheter i organisasjonen din og kan få gjort ting raskere enn hvis du ikke fikk skanningsrapporter. - Øk driftseffektiviteten
Selv med et bredt og komplekst bedriftsnettverk kan skanning etter sårbarheter gjøres raskt siden det meste kan automatiseres. IT-teamene dine vil spare tid og penger ved å bare engasjere seg når det er noe som trenger deres oppmerksomhet.
Å bruke automatisering for å skanne etter sårbarheter betyr imidlertid ikke å gjøre det sjeldnere eller mindre omfattende. Det reduserer bare mengden tid IT-ansatte bruker på å gjøre det. - Spar penger
Datainnbrudd kan koste bedrifter mye tid og penger, fra IT-teamet som må utbedre det, til tap av kunder, eventuelle bøter og skader osv. Automatiserte sårbarhetsskanninger vil spare penger på lang sikt fordi de er forebyggende. I tillegg, for å få cyberforsikring, trenger man ofte sårbarhetsskanningsrapporter som bevis på at bedriften gjorde sin "due diligence" for å beskytte IT-miljøet. - Oppfyll databeskyttelseskrav
Sårbarhetsskanning er ikke eksplisitt påkrevd av GDPR (General Data Protection Regulation), men den krever at selskaper iverksetter passende tekniske- og sikkerhetsmessige tiltak for å beskytte personopplysninger. Dette inkluderer identifisering av sårbarheter i nettverkene og systemene dine. I tillegg kan det være andre retningslinjer eller lovkrav for sårbarhetsskanning, for eksempel flere ISO-standarder krever lignende tekniske- og sikkerhetsmessige tiltak som GDPR. Payment Card Industry Data Security Standard (PCI DSS) krever eksplisitt sårbarhetsskanning for selskaper i betalingsbransjen. Å gjøre det regelmessig kan være avgjørende for bedriftens overholdelsesstatus. - Hold deg oppdatert på endrede sikkerhetsstandarder
Det er vanskelig å holde styr på alle komponentene i dagens nettverksmiljøer, da de spenner over alt fra lokale til offentlige og private skyer og alt i mellom. Sikkerhetsstrategien din er ofte utdatert så snart du har fullført den.
Regelmessige sårbarhetsskanninger kan hjelpe deg med å holde deg oppdatert på nye sårbarheter og angrepsmetoder, slik at du kan endre konfigurasjoner effektivt og opprettholde integriteten til nettverket ditt. - Forbedre troverdigheten til dine kunder og partnere
Til slutt verdsetter dine kunder og samarbeidspartnere selskaper som er ærlige om deres sikkerhetsstrategier. Å gjøre regelmessige sårbarhetsskanninger, som en del av en omfattende sikkerhetsstrategi, øker din troverdigheten overfor kundene dine ettersom du tar sikkerheten deres på alvor.
